Trikse videoer av andre til inspirasjon

 Vinteren er lang og kald syns jeg. Så kalde turer frister ikke hver dag men Joy MÅ gjøre noe hver dag så da blir det mental trening i stua på henne de dagene jeg absolutt ikke orker lenger tur en rundt kvartalet på oss.
Vi har det ganske gøy når vi driver med tulle triks da og hatt lenge lyst til å lære henne noe nytt. Da tanken slo meg slalåom mellom beina ryggende var jo litt kult å prøve å lære henne. Da jeg så på det som vanskeligere og mer utfordrende for begge to. Pluss tøffere triks syns jeg da omtrent alle hunder kan den "riktige" veien så for å lage mer jobb for oss valgte jeg å bare lære henne feil vei i første om gang. Fant en video av feil vei på youtube. Ps vet ikke hva dama sier i videoen skrudde av lyden da jeg bare ville se trikset. Gjennomføringen har jeg en plan for :-) /innlæringen.

 

BC vettu

Blir mye tøffere med en sort schæfer :-))

Neste triks jeg kom over som var litt kult var baklengs sirkler, men i videoen bruker hunden eieren som "rundkjøring". Jeg vil lære Joy baklengs uten å gå rundt meg men bare rygge baklengs sirkel. Så får vi se hva resultatet blir mental trening av hund er viktig. Så sliten hund er fin bivirkning hvis resultatet uteblir hehe :-) Her under er videoen jeg fant. Her også skrudde jeg av lyden så tittet bare på videoen.

Flotte jenta mi.

Stilte opp Joy i dag litt for gøy og for øve litt på det syns jeg fikk et bra bilde.

Bilder fra treningen tatt av Petra- Marie

Petra- Marie var så snill å ta biler av oss på treningen. Jeg syns bildene var så koselig at jeg kopiert de fra facebook siden min (hun la de ut der) og ville legge de også ut her. Jeg syns Joy var så utrolig søt på bildene. Utrolig koselig å ha bilder av oss.

Sånn liker vi det.

FVF (en øvelse der vi er avhengig av hverandre) Går jeg dårlig påvirker det Joy og omvendt. Favorittøvelsen min.

Hopp over hinder i klasse 2

Joy er flink i denne øvelsen men vi mangler litt rutine begge to på øvelsen

Party triks løven Joy

Hei, Det har blitt lite blogging i det siste rett å slett fordi vi ikke har trent. Jeg var innom schæferhundklubben en rask tur før påske og fikk flere gode råd som jeg skal ta med meg videre i treningen.

Nå laver snøen ned hos oss og plutselig forsvant vårfølelsen. I går drev jeg å små trikset med Joy og hun var kjempe flink. Jeg tror vi begge to blir litt små rare av å ikke trene og gå mest tur.

Kim- Andre hjalp meg å filmet Joy. Hun sitter bamse, high five, og vinke. Filmen kommer desverre feil vei men vet ikke hvordan jeg får snudd den. Heldigvis ser man det greit alikevel.

Lp trening

På onsdag var jeg på schæferhundklubben og trente. Jeg var fryktelig usikker på jeg skulle trene på den dagen men ente opp med noen gode økter. Startet med å trene apport og at hun skulle løpe raskt tilbake med apporten i galopp. Joy er kjempe søt å trene apport med for hun er tydeligvis glad i apport bukken og veldig opptatt av å ha den i munn. Så vi har nok gjort noe riktig der og veldig fornøyd med det. Skrev i tidligere blogginnlegg at vi måtte jobbe litt med farten inn og gjøre henne trygg på hele øvelsen ikke bare hold fast hos fører. Så satt henne i sitt og la apport bukken foran henne. Så ropte jeg apport og belønnet når hun hadde fin fart inn mot meg. Jeg tok ikke med utgangsstilling for vil få frem farten først og så ta med utgangsstilling.

Joy er ikke helt trygg på kommandoen enda merket jeg for når hun ikke så apporten lå foran seg pga all snøen kom hun løpende uten apportbukken. Det er noe jeg må jobbe med i alle øvelser å trygg henne på kommandoen.

Jeg merket at hvis vi gjør noe utenom det vanlig blir hun usikker på kommandoer jeg tror hun kan godt. Vi testet det litt og hvis jeg plutselig sa en kommando ble Joy frykelig usikker.  Eks. Hadde Joy i fri og løp litt rundt med henne og stoppet rask opp å sa kommandoen dekk. Joy satt seg først og så dumt på meg. Så prøvde vi igjen etterhvert la hun seg men hun la seg sidelengs. Tror det er fordi jeg enten trener i front med henne eller på venstreside. Så hun ble veldig usikker nå hun skulle dekk på høyre side av meg.

Etter et raskt styremøte trente vi videre og fikk flere gode råd fra annen Line som trener Lp med sin malle. Fikk råd ifht til fra stå til dekk for å unngå trippingen/ flytter seg fra stå til dekk litt sideveis.

Rådet jeg fikk var å trene inn øvelsen på nytt på en måte siden ser ut som Joy tror dekke er tripp noen ganger også legg den ned. Så skal prøve å lære henne inn bevegelse mønsteret opp og ned med godbit uten kommando.
Jeg prøvde en økt inne med favoritt pølsen hennes og var skeptisk i begynnelsen men etterhvert gikk det faktisk. Jeg måtte ha godbiten i høyre og ha en hånd /arm på bakbeina hennes (bare lett) for å få henne til å ikke trippe. Det er utrolig hvordan den trippingen har innarbeidet seg så må nok jobbe litt videre med dette, men mye lettere når man har en fremgangsmåte. (Det ser hvertfall ut som vi har det)

Så over til fvf og venstrevendinger så må jeg og Joy leke mer. Jeg demper nok Joy gjennom å være superseriøs og veldig firkantet. Så skal ikke la henne gå dårligere men bare prøve å gå litt utradisjonelt for å henne med og få meg til å bli mer trygg selv. Vi skal gå bakover, fremover svinge og gå bak, sidelengs, osv. Jeg skal prøve å ikke tenke alt for mye på beina mine men (bortsett fra å bruke venstre bein når vi svinger til venstre) gjøre Joy og meg mer til et team. (gjøre oss mer sammensveiset)

Fikk også tilbakemelding på at Joy ser lengre ut og at det ser ut som hun går for langt frem når hun demper seg/mister knisten. For Joy blåser seg liksom litt opp når hun er gira og ser da mindre lang ut. Så må også øve på å belønne henne når hun blåser seg opp og går litt mer samlet med kroppen hvis jeg kan si det. Når Joy blåser seg opp og sammen klarer vi også venste svingen bedre. Joy har blitt bedre på venstresvingen og nå er det meg igjen. Derfor skal vi "leke" sammen slik at jeg også får med meg alle mine to bein og blir mer trygg sammen.

Triksing

Rygge: For noen dager siden fikk jeg til noe jeg aldri trodde jeg skulle få til nemlig å få Joy til å rygge på kommando. Jeg hadde egentlig gitt opp men så kjedet jeg meg så alt for mye en formiddag som jeg hadde fri. Jeg hadde prøvd ulike metoder som lokking og skape ryggesituasjoner som ikke fungerte for oss hvertfall. Jeg har alltid hevdet at Joy er elendig på ren shaping, men må faktisk inndrømme at jeg må ha tatt feil. (For det var gjennom shaping jeg fikk det til.)

Fremgangsmåte: Jeg holdt en godbit i hånden og lot henne prøve å ta den (uten at hun fikk den). Når hun tilfeldigvis rygget fikk hun godbiten. Hvis du skal prøve det samme tenk litt på høyden du holder godbiten i for holder du den for høyt setter hunden seg og for lav legger hunden seg. Vi holdt på sånn en god stund. Jeg begynte vedsiden av stuebordet og fikk henne til å rygge langs bordet. For da øke muligheten for at hun rygget rett bakover i starten. Det gikk vell med en hel full forkopp før hun forstod hva hun gjorde for å få godbiten. Da først lyspæra kom på og hun forstod at hun fikk en godbit når hun rygget var mye gjort. Jeg var kjempe stolt og litt pinelig berørt over å ha avskrevet henne sånn på rygging.
Sånn ps: så har hun ikke lært det helt 100% men bare å ha kommet i gang med det er en stor seier og deilig følelse. Jeg tok en video av henne i dag som viser at hun ikke helt har forstått kommandoen men kommer til saken etterhvert.

video rygging her


Se flau ut triks: Så i dag skulle jeg prøve å lære henne et nytt triks jeg har sett en vennine lære border collien sin. Joy skal ta labben sin på nesen sin akkurat som hun er flau. Metoden som jeg har hørt skal være effektiv er å feste en teip bit på nesen til hunden for da vil den automatisk løfte lappen opp mot / på nesen også kan man belønne hunden. Problemet med Joy var at teipen ville ikke sitte og prøvde ulike teip typer jeg fant i huset eneste jeg ikke prøvde var gaffateip for den fant jeg ikke.

Leste i en hundebok at man kunne henge et tau over nesten og da ville hunden løfte på labben. Det fungerte ikke for Joy forstod hun bare trengte å flytte på hode så falt tauet av. Hun er for smart med andre ord til at tauet på nesen skal føre til at hun lærer trikset.

Konklusjon på flau trikset: Jeg tror metoden med å feste teip på nesen til hunden fungerer men da må teipen sitte lenger en 3 sekunder og hunden må ikke ha lyst til å spise teipen. Det å henge et tau over nesen til hunden funger nok ikke for de fleste hunder. De vil nok bare se ned og tauet vil da dette ned/ av. Hvis man stramme tauet mer/ mye får man ikke belønnet hunden (for munnen er stengt igjen) og hunden vil nok syns det er svært ubehagelig. Altså noe jeg ikke vil anbefalle!
 
Videre plan : Når jeg finner gaffateipen skal jeg prøve igjen for så at Joy har blitt litt trikse ivrig og lett lært. Eller så er hun bare sulten på mer ekstra mat. Jeg bruker fortsatt bare tørrforet hennes siden hun legger lett på seg av fet mat og er sulten nok på tørrforet til å gjøre det meste for den.

Min tid med Tasha

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men vil gjerne skrive litt om de dagene vi hadde med Tasha. Jeg skriver ikke denne artikkelen for å rakke ned på noen men vil gjerne dele litt om mitt møte med henne og avgjørelsen at vi ikke kunne beholde henne. Oppdretteren tok avgjørelsen om avliving etter å ha snakket med meg og hørt hva jeg tenkte om henne. Dette er mine ord om saken.

Tasha var en flott hund, men bar preg av å ha vært i et hjem med dårlig rutiner og omsorgssvikt mener jeg. Vi hadde henne kun noen dager men alikevell vil jeg nok aldri glemme henne. Hun smatt rett inn i hjerte mitt selvom hun hadde flere psykisk problemer. Når hun ikke var stresset var hun verdens nydeligste hund og man kunne sitte å kose henne i en evighet. Hun gikk aldri lei kos og nøt det å få kos. Hun hadde veldig snille øyne og nydelig utseende. Jeg kan skrive masse om hvor søt jeg syns hun så ut og var.  Jeg har tatt en del bilder og skal legge ut de fineste her.

Problemene startet når hun og Joy måtte være sammen. I starten fikk Joy nærmest panikk av å ha henne inne hos oss. Etterhvert roet Joy seg ned og begynte å sjefe litt hun også. Så den siste dagen føyk de tottene på hverandre både ute og inne.

I tillegg sleit Tasha med seprasjonangst i sterk grad som var veldig vondt å være vitne til. Mia var midt første møte med seprajonangst og Tashas angst var like sterkt som Mias men Tasha trodde virkelig at jeg ikke ville komme tilbake når jeg gikk ut døra.

Tasha var også redd for å ikke få i seg nok vann og drakk 7 liter vann første dagen og passet godt på at vannskålen var der hele veien. Hvis vi måtte snakke strengt til Tasha /korrigere henne for noe løp hun alltid bort til vannskålen og tømte den.  I tillegg til at hun alltid løftet på foten jeg mistenkte hun hadde vondt i når hun fikk kjeft. De første dagene var hun desperat etter å få mat men heldigvis roet dette seg ned til bare sniking siste dagen. Pluss siste dagen var hun bare glad når skulle få mat og ikke deperat etter maten. Det var koselig å se at hun roet seg ned og følte seg trygg på at hun fikk mat hos oss. Det var ikke noe problem å mate damene i samme rom. De spise pent av hver sin mat skål og ventet til den andre var ferdig før de byttet plass for å sjekke om begge hadde spist opp.

Første turen oppdagen vi at Tashas fysiske form ikke var god og jeg var redd hun sleit med den ene skulderen. Hun begynte hvertfall å halte kraftig etter en times tur første dagen. Det var ingen veldig krevende tur men en vanlig tur. Når de var løse sammen ble plutselig Tasha sint på Joy uten at jeg kunne forstå hvorfor og mistenker at Tasha hadde mer vondt i skulderen enn hun viste. 

Etter avgjørelsen om avliving var bestemt var jeg veldig bestemt på at hun skulle vartes opp og ha noen bra dager hos oss. Vi stengte Joy inne på annet sove rom og lot Tasha sove ved siden av sengen om natten. Tasha sov da som et lite barn og snorket høyt. (kjempe søtt)
På dag tid byttet vi litt på hvem som var løs inne. Hun fikk ekstra god frokost og tur alene med meg langs Mjøsa. Det så ut som hun nøt det å gå alene med meg uten Joy og gå på nytt sted med masse lukter. Hos dyrlegen fikk hun masse kos og masse godbiter. Hun sovnet stille og fredlig inn mens hun lagde kose gryntelyder. Utrolig vanskelig å gå ut av dyrlegekontoret uten henne men jeg er overbevist om at hun syns det var godt å få hvile. Vi gjorde alt for at hun skulle få noen bra siste dager og så at hun koste seg.

Å levere Tasha til dyrlegen er noe av det vanskeligste jeg har gjort og jeg gråt mye den dagen. For jeg hadde virkelig trodd hun skulle passe inn hos oss. Da jeg oppdaget seprasjonsangsten begynte jeg å forstå at det kunne bli vanskelig.

Jeg gledet meg veldig til å hente henne og ha henne med på tur. Jeg planla turer og drømte om fremtiden. Jeg gledet meg også til å gi henne masse kjærlighet og omsorg. Desverre lot det seg bare å gjøre det noen dager da det ville være for slemt mot henne å låse henne inne i et bur mens vi var på jobb. Det ville vært for smertefult for henne. Hun var virkelig livredd når vi satt henne i bur og reiste. Vi måtte ha henne i bur slik at hun ikke klorte på dører og skrapte opp alt rundt seg.

Nydelige Tasha

 link til bilder av henne

Her er dama vi skal få besøk av. Vi er spente og jeg gleder meg veldig. Hun høres ut som en perfekt turvenn.

Joy får besøk av bestemoren sin

Joy sin bestemor Tasha kommer til oss på prøve besøk og hun blir lenge hvis hun passer inn i vår lille familie. Her er et bilde av henne. Hun er nå en gammel dame og blir en turhund/selvskapshund. Her er et bilde av henne fra hennes yngre dager:

Vi er spent på hvordan Joy vil takle å få selveste bestemor på besøk. Tasha er vant til katter så det skal nok gå greit med Sarah. Hun skal også være omgjengelig med folk og andre dyr. Hun kommer til oss første helgen i februar.

Bilde fra når hun hadde Ulvehiets A kull som er fra oppdretteren sin side:

vi vasser i snø bilder

Det er utrolig morsomt med all snøen og at den bli liggende. Etter å ha bodd ca 11 år på vestlandet er det uvant med snø over tid. Nå bor jeg på Gjøvik sammen med kjæresten min, Joy og katten Sarah.

På søndag var Joy og jeg ute på tur. Joy badet i snø og jeg gikk på truger. Jeg tok 100 bilder og her er noen av dem. Når vi gikk på opptråkket sti løp Joy foran meg men etterhvert kom vi til område det ikke hadde gått noen på en stund da ble det tyngre for Joy. Så på slutten jukset Joy litt og gikk bak meg i trugesporene. Vi gikk ca i 2,5 timer i nærheten av der vi bor. Vi går mye i skogen og når jeg har fri utforsker vi skogen litt ekstra og går lange turer. Om kvelden derimot blir det mest den kjente rund turen i skogen siden det blir utrolig mørkt inni en skog på kvelden. Når jeg bodde på jæren gikk jeg ofte måneskinnsturer på stranden med Joy om kvelden uten hodelykt, men her fungerer det dårlig å prøve seg på måneskinn tur i skogen uten hodelykt. For skogen er tett og helt sort på kvelden slik at ingen måneskinnstråler når frem.

Postkort landskap inne i skogen

Joy bader i snø og svømmer seg fremover

Ut på tur aldri sur :-)

Det tar på å gå i dyp snø

Et lite portrett bilde. Det ble en del zooming så ikke 100 %skarpt men syns det var fint alikvel.

Joy kaser seg og hopper rundt i snøen. Hun koser seg med snø og spesielt hvis matmor kaster en snøball.

bilder fra dagens tur

I dag kunne jeg nesten ta på trugene utenfor døren og det var en deilig følelse å slippe isbrodder. Det er mye deiligere å gå tur med truger. Jeg hadde med kamera og tok noen snøbilder av Joy.

Joy venter på at det skal komme en snøball slik at hun kan hoppe opp av snøen å fange den.

Snøen var ikke så kram i dag og snøballen ble til snø"regn"

Black and white <3

Snøen er dyp for de uten truger men veldig fin trening for henne.

Hvor er snøballen min? Lurer nok Joy på her. Den forgje henger fortsatt litt fast på nesen hennes etter hun fanget den i luften.

hmm hvor blir det av snøballen MIN???

Det er slitsomt å vente på at det skal komme snøballer flyvende.

Endelig kom snøballen flyvende. Joy var som vanlig superklar for å fange den. 

 SE! Jeg kan dekke får jeg snøball da?

Og der forsvant tålmodigheten til Joy :-p

jule og nyttår bilder

Samboeren min sin familie hund Ronja. En flott eldre dame på 11,5 år var med på 1 nyttårsdagtur. Hun er ikke vant til andre hunder. Hun ble angrepet som valp og vært lite sosial med andre hunder (annet enn forbipasseringer på tur). Så det måtte litt tilvending til før de gikk greit sammen.

Joy holder litt avstand til Ronja siden Ronja ikke helt klarer å bestemme seg for hva hun mener om Joy. Et par ganger så det ut som Ronja prøvde å tulle med Joy men vi var noe usikre. Joy forstod fort at Ronja ikke klarer å løpe etter henne.

Joy har funnet seg en pinne og Kim - Andre er alltid med på litt moro.

Ronja vell hjemme fra tur. Tar på for en eldre dame og gå lang tur med dagens ungdom og en sorte leken jente. Ronja er ikke vant til å omgås andre hunder så vi var veldig spent på hvordan det ville gå å ha to bestemte damer i samme hus. Det gikk heldigvis fint så lenge Ronja fikk ha kjøkkenet for seg selv. Ronja har næringsvett også på sine eldre dager.