Min tid med Tasha

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men vil gjerne skrive litt om de dagene vi hadde med Tasha. Jeg skriver ikke denne artikkelen for å rakke ned på noen men vil gjerne dele litt om mitt møte med henne og avgjørelsen at vi ikke kunne beholde henne. Oppdretteren tok avgjørelsen om avliving etter å ha snakket med meg og hørt hva jeg tenkte om henne. Dette er mine ord om saken.

Tasha var en flott hund, men bar preg av å ha vært i et hjem med dårlig rutiner og omsorgssvikt mener jeg. Vi hadde henne kun noen dager men alikevell vil jeg nok aldri glemme henne. Hun smatt rett inn i hjerte mitt selvom hun hadde flere psykisk problemer. Når hun ikke var stresset var hun verdens nydeligste hund og man kunne sitte å kose henne i en evighet. Hun gikk aldri lei kos og nøt det å få kos. Hun hadde veldig snille øyne og nydelig utseende. Jeg kan skrive masse om hvor søt jeg syns hun så ut og var.  Jeg har tatt en del bilder og skal legge ut de fineste her.

Problemene startet når hun og Joy måtte være sammen. I starten fikk Joy nærmest panikk av å ha henne inne hos oss. Etterhvert roet Joy seg ned og begynte å sjefe litt hun også. Så den siste dagen føyk de tottene på hverandre både ute og inne.

I tillegg sleit Tasha med seprasjonangst i sterk grad som var veldig vondt å være vitne til. Mia var midt første møte med seprajonangst og Tashas angst var like sterkt som Mias men Tasha trodde virkelig at jeg ikke ville komme tilbake når jeg gikk ut døra.

Tasha var også redd for å ikke få i seg nok vann og drakk 7 liter vann første dagen og passet godt på at vannskålen var der hele veien. Hvis vi måtte snakke strengt til Tasha /korrigere henne for noe løp hun alltid bort til vannskålen og tømte den.  I tillegg til at hun alltid løftet på foten jeg mistenkte hun hadde vondt i når hun fikk kjeft. De første dagene var hun desperat etter å få mat men heldigvis roet dette seg ned til bare sniking siste dagen. Pluss siste dagen var hun bare glad når skulle få mat og ikke deperat etter maten. Det var koselig å se at hun roet seg ned og følte seg trygg på at hun fikk mat hos oss. Det var ikke noe problem å mate damene i samme rom. De spise pent av hver sin mat skål og ventet til den andre var ferdig før de byttet plass for å sjekke om begge hadde spist opp.

Første turen oppdagen vi at Tashas fysiske form ikke var god og jeg var redd hun sleit med den ene skulderen. Hun begynte hvertfall å halte kraftig etter en times tur første dagen. Det var ingen veldig krevende tur men en vanlig tur. Når de var løse sammen ble plutselig Tasha sint på Joy uten at jeg kunne forstå hvorfor og mistenker at Tasha hadde mer vondt i skulderen enn hun viste. 

Etter avgjørelsen om avliving var bestemt var jeg veldig bestemt på at hun skulle vartes opp og ha noen bra dager hos oss. Vi stengte Joy inne på annet sove rom og lot Tasha sove ved siden av sengen om natten. Tasha sov da som et lite barn og snorket høyt. (kjempe søtt)
På dag tid byttet vi litt på hvem som var løs inne. Hun fikk ekstra god frokost og tur alene med meg langs Mjøsa. Det så ut som hun nøt det å gå alene med meg uten Joy og gå på nytt sted med masse lukter. Hos dyrlegen fikk hun masse kos og masse godbiter. Hun sovnet stille og fredlig inn mens hun lagde kose gryntelyder. Utrolig vanskelig å gå ut av dyrlegekontoret uten henne men jeg er overbevist om at hun syns det var godt å få hvile. Vi gjorde alt for at hun skulle få noen bra siste dager og så at hun koste seg.

Å levere Tasha til dyrlegen er noe av det vanskeligste jeg har gjort og jeg gråt mye den dagen. For jeg hadde virkelig trodd hun skulle passe inn hos oss. Da jeg oppdaget seprasjonsangsten begynte jeg å forstå at det kunne bli vanskelig.

Jeg gledet meg veldig til å hente henne og ha henne med på tur. Jeg planla turer og drømte om fremtiden. Jeg gledet meg også til å gi henne masse kjærlighet og omsorg. Desverre lot det seg bare å gjøre det noen dager da det ville være for slemt mot henne å låse henne inne i et bur mens vi var på jobb. Det ville vært for smertefult for henne. Hun var virkelig livredd når vi satt henne i bur og reiste. Vi måtte ha henne i bur slik at hun ikke klorte på dører og skrapte opp alt rundt seg.