sitater

"Dogs are not our whole life,
but they make our lives whole"
-Roger Caras
"Love everybody, but NEVER sell your sword." Paulo Coelho


søndag 31. januar 2016

Strøm,stakkel,kjøttboller,kampsau og halsing. Valgets muligheter og begrensninger.



Min første hund var en hund uten bruksverdi sett i brukshund øyne blant enkelte siden det var en svært forsiktig puddel, men ingen dårlig hund. Bare ingen egnet brukshund og redningshund kandidat som tilfeldig havnet hos meg. Den lærte meg ubeskrivelig mye den hunden «uten bruksverdi» og som passet best som «sofa» hund. Det bør man ikke snakke så høyt om den følelsen at en slik hund kan gi mye lærdom av ifht viktige brukshund egenskaper. Jeg lærte mye om hva en brukshund trenger men jeg lærte noe mere nemlig om hundeførers rolle i utdanningen av en hund. Hundefører spiller avgjørende rolle som lærer, psykolog, terapeut, og kokk. I tillegg hvordan man forsterker en hunds adferd gjennom lek og samspill med eier. Det var jaggu godt jeg omplasserte denne hunden for jeg begynte å lære mye av den.

Så «dukket det opp hjemme hos meg» en schæferhund endelig riktig rase, sett med bruksøyne og fra riktig linjer. Endelig kunne denne hundeføreren får lov å trene hund! Stakkars hundefører begikk litt feil i starten og måtte ta noen vei valg. Mistet noen treningsvenner og fikk noen nye. Jeg opplevde ulike hundetilnærminger og lærte meg å skille ut hvem jeg ønsket å høre på. Noen hørte jeg på for å følge noen for å vite hva jeg ikke kunne tenke meg å følge av råd. 

Så jeg følte meg ganske forberedt på å få mange forskjellige råd, trodde jeg! Før jeg kjøpte schæferhund fra brukslinjer nå også med «riktig» stamtavle. Jeg er glad jeg ikke hva jeg bega meg ut på nemlig følelsen av å være i konstant borgerkrig av meninger om hundetrening. For jeg vet ikke om jeg da ville tatt samme valg på nytt nemlig å skaffet meg verdens herligste hund nemlig Sif. Jeg måtte i perioder søke eksil i lokaleparker for å få lov til å trene i fred fra alle velmenende råd. Ja, nå høres jeg litt sånn vanskelig ut. Det skal faktisk være gøy å trene hund og det er ikke gøy å konstant få høre at uansett hva man gjør trener man feil eller man hører på feil person. Da mister man gløden tilslutt og fokuset i hundetreningen nemlig at vi skal ha det gøy. Gøy me rammer vil jeg kalle det. 

Jeg måtte dessverre søke litt dekning fra all overrøsende gode hensikter av råd for å beskytte oss. Nemlig for å kunne stå for det jeg faktisk ber om fra hunden min nemlig tillit til å følge og meg. Selvfølgelig er det mye å lære og man er aldri utlært som hundefører. Ingen hunder er like, men jeg trodde virkelig at jeg ville møte noe av det samme med Sif som meg Joy, men nei Sif er en heit bruksschæfer. Det tiltrekker seg meninger må jeg bare erfaringsmessig fortelle. Det på godt og vondt må jeg fortelle. For all adferd fra min hund tolkes ut fra min hundetrening (satt på spissen). Det vil si at all hunden negative adferd er blitt mine feil gjennom min trening og mine valg av metoder. #denfølelsen.
 Jeg må bare godta det om jeg vil eller ikke. Det nytter ikke å motargumentere. Jeg er ikke glad i å føle at jeg er i en konflikt så jeg må pent infinne meg i min ny verden. Jeg liker å høre hva folk tenker og liker å diskutere, men kjenner jeg nå liker også å trene hunden min. Jeg vil hvertfall like det, men er usikker på om jeg liker så mye diskusjon og ja jeg overdriver dette innlegget men ikke følelsene jeg har fått.
Greit nok er jeg som har trent henne, og med det følger det ros og ris. Jeg bare er litt undrene hvorfor må en hundefører med bruksschæfer minnes på sine treningsvalg, hver gang en oppsøker et treningsområde? 
Fordi jeg har en hund med over gjennomsnitt stor motor ? Noe som gir automatisk munndiare på hunde folk ? (i alle «hunde religioner» enten man kaster kjøttboller og venter på svar eller man strømmer seg dit? ) Ja, begge deler er like ille men begge verdensdeler i hunde verden krever sin rett til å uttale seg. 

Så beklager hvis jeg oppleves litt vanskelig å gi råd til jeg er bare litt sliten av råd. Jeg føler meg nemlig litt rådvill for jeg rekker ikke bli trygg i min trening av Sif før noen velmenende råd slår til igjen og slår sprekker i min ny murte grunnmur. Jeg har ikke alltid svar på hvorfor jeg vil trene slik eller slik og jeg klarer ikke alltid argumentere mot deg. Noen ganger må jeg bare si meg slått i argumenter, og ta det med meg i tenkeboksen min.

Jeg prøver å stole på meg selv og ta riktige valg på veien mot målet vårt. Ja, vi skal konkurrere og ja vi skal tape men jaggu skal vi også vinne en dag. Så uten alle gode råd kommer vi ingen vei men beklager jeg er litt uforberedt på hva jeg kjøpte jeg innrømmer det. Jeg ante ikke at det kom så mange råd med på kjøpet av en heit bruksschæfer som elsker sine driftige sider. 

Så vær litt tålmodig med meg jeg er fortsatt litt i sjokk over hvor mange meninger som går an å ha om en og samme hund. Jeg burde kanskje ikke være det, men jeg trodde jeg fikk mange råd ang Joy i sin tid, mulig jeg glemmer fort men det er ikke få råd som kommer. Selvfølgelig er ikke rådene samstemte, det hadde jo vært alt for behagelig. Så igjen beklager at jeg er litt avvisende og ikke jublende for råd fra folk jeg ikke kjenner. La meg bli trygg på deg så hører jeg gjerne etter når jeg har funnet igjen grunnmureren. 


Ps: jeg er ikke usikker egentlig men jeg har ny hund og alt er nytt. Utgangspunktet mitt er forandret og jeg trodde schæferhunder var mer like. Jeg kunne ikke hatt en mer fantastisk Joy og fått en mer fantastisk Sif, men de er ikke fra samme solsystem hvertfall.

Jeg fikk akkurat det jeg ville ha og sitter her litt forvirret å prøver allikevel å finne ut hva det var igjen jeg ville ha. For det følger ikke med bruksanvisning, man må faktisk prøve seg litt frem sammen vi to, hund og fører.