Ulvehiets Black Joy

Joy kom til meg som valp fra kennel ulvehiet og vi fant rask tonen. Da var hun liten, søt, rampete og lærevillig. Hun er født 30.06.2010. Vi begynte raskt med NRH (norsk redningshund) trening og hun gjorde det veldig bra. Vi dro på ruinsøk kurs og alle mulig redningshund kurs. Hun er fortsatt flink til sånt Jeg har bare valgte å satse kun på konkurranse med henne av private årsaker.

Så blir ikke noe NRH hund på meg men det er egentlig greit føler konkurranse hund passer meg bedre. Joy er grei allround hund for jeg kan velge det jeg vil satse. Hun er like flink uansett hvilken hundesport jeg måtte finne på å velge. Hun setter ingen begrensinger egentlig. Det er utrolig deilig og føler meg veldig heldig.

Joy er flink til spor og felt.

Og runderer bra!!!

Litt party triks lærer hun også gjerne.

 

Hun går nydelig lydighet.

Målet er å komme seg til topps i lydighet. Jeg er sikker på at Joy kan komme til Eliten hvis jeg er flink hundefører. Hun elsker å lære og veldig flink. Hun er kjempe flink til å lære momenter i øvelser. Hun lære raskt hvis jeg er tydelig i innlæringen og hun er morsom å trene så vi koser oss på vei mot målene vi har.

Glemte nesten at hun også er pen. Hun fikk verry good på utstilling og blå sløyfe. Det var første gangen vi deltok på utstilling og planlegger flere men da må vi trene mer først. På bilde over er hun ca 11 månder gammel og bilde er tatt av oppdretter.

Joy sovnet inn ca 5 år gammel. Dypt savnet og aldri glemt. Hun fikk en agressiv sykdom som angrep klørne hennes så de konstant sprakk og falt av. Vi fant aldri årsaken eller en kur. Det ble alt for belastende for Joy i tilegg ble det oppdaget en prolaps med nerveskade i bene bakbeinet. Summen av dette gjorde at hun fikk slippe. Det var en grusomt vanskelig avgjørelse og det vil nok alltid være et åpens sår etter henne fordi jeg savner henne både som hund og som min bestehunde venn. Hun var alt  for meg jeg kranget ofte med henne, men sammen lærte vi hundeverden å kjenne. Vi gikk aldri alene men vi gikk sammen inn i skumle, spennende og lærerike opplevelser. jeg vil savne hennes klovnette lekne tilnærming til nye lydighets øvelser og hennes uforsiktige væremåte på ulike underlag i miljøer. Jeg kommer nok aldri til å igjen få en schæfer som hyler av glede ved synet av en ruletrapp pga at hun elsket å kjøre ruletrapp. Hun elsket ruinsøk trening og avleverte gjenre knuste glassflasker selvom jeg prøvde å avlære henne det. Hun levde virkelig i nuet Joy og sprette virkelig sann glede og litt grå hår.

Jeg klarer ikke skrive om henne uten at tårene kommer og sånn vil det nok alltid være. Hvil i fred min Joy.