Dette spørsmålet er noe jeg tenker mye på og som opptar meg og spesielt har jeg tenkt på det de siste dagene.
Jeg ser på mine to hunder som begge er flinke men som også har siden sterke og svake sider med tanke på konkurranselydighet. Jeg har dette året jobbet mye med å finne min og Joy sine styrker og ressurser som lag i en konkurranse noe som har gjort at jeg har blitt mer bevist på dette tema.
Det er et spørsmål som nok bare nerder i lydighet tenker på men nå er jeg en nerd. Så da har jeg lov :-)
Joy og min sin stryke ligger i hverandre men som også er vår fiende da vi både bygger hverandre opp og ned. Buddy har hele veien vært på sia og ekstra hund som skulle bli utstillings og trav stjerna.
Jeg kommer tilbake til i et annet innlegg om hvorfor han har vært på besøk hos Mjøsa Hesteklnikk.
I dette innlegger er det bare "lydighetspreik"
Jeg har de siste dagene "testet" Buddy og prøvd å finne hans egenskaper. Testet vil si bare trent han og studert han i treningen. Jeg har ikke gjort annet enn å studere lek, konsentrasjon, vekslinger, motivasjon, pågangsmot, frekkhet, stahet, lærevilje og samarbeidsvilje.
Shit han har jo alt det.
Så over til tema hva trenger en god lydighetshund? Joy er en god lydighetshund men hun mangler også noen elimenter (hun er ikke dårlig men hun har noen svakheter som kanskje ikke gjør henne til NM hund) Så har Buddy det? Jeg vet ikke:-) Kan ikke Joy bli NM ? Jo det kan hund men vil hun? Aner ikke ? Faktum er at jeg kan ikke nok om tema men ser på det mentale forskjellen på Joy og Buddy og den er fasinerende.
De er rå gode på hver sin måte.
Joy er rå i presisjon og ønske om å prestere og forutsigbar og lett å vite hvordan hun vil reagere og handle og hun er rå på repetering av en øvelse og vilje til å lære gjennom repetisjon. En egenskap jeg elsker og som jeg nok glemmer å sette pris på av og til. Hun er følsom på meg og miljøet som jeg må prøve å bruke til å gjøre oss sterke i stede for å la det trekke oss ned. Vi skal bli NM i å være best til å gjøre hverandre gode uansett poengsum :-D Da skal vi føle oss som champion men er det det som er å være en god lydighetshund? Jeg vet ikke eller er det det som å være en god lydighetsteam? Hva gør en hund til en vinner?
Så over på Buddy den lillemannen med hamster dialekten og frekke råe pågangsmote som gir en lang marsj i om matmor og trener er sur så lenge leken snart kommer frem. (Hvis ikke så går han å finner på noe annet bøll. )Noen ganger lurer jeg på om han tenker at man skal leke seg igjennom livet og nyte det og shit happens om noen er sure de blir snart glade igjen virker det som han tenker. Han er så frekk og irriterende og jeg kan bli så sint at jeg ser rødt kort men da ser bare Buddy på meg med store øyene og spør snart ferdig å være sur ?? Jeg vil gjerne fortsette å trene og du er kjedelig når du er så sur kan du bli glad så vi kan fortsette??? (jeg setter det litt på spissen men føles sånn) Er det det som skal til for å bli en god lydighetshund og ikke bli påvirket og dratt ned av omgivelsene? og takle press og forventinger?
Buddy er ung og jeg er usikker på om jeg er på tur etter blå bær. Jeg må indrømme at jeg reflekterer veldig over hundenes ulikheter og hvilke stryke det gir oss som team og dem som spillere i et team både sammen med meg og når de gjør en øvelse som krever at de er selvstendige.
Jeg må inndrømme jeg syns den mentale biten i hunde trening er fascinerende men det har du kanskje allerde forstått om du har lest deg helt hit uten å skrolle vekk til nå da er du også kanskje bitt av samme basill.
Jeg ser på mine to hunder som begge er flinke men som også har siden sterke og svake sider med tanke på konkurranselydighet. Jeg har dette året jobbet mye med å finne min og Joy sine styrker og ressurser som lag i en konkurranse noe som har gjort at jeg har blitt mer bevist på dette tema.
Det er et spørsmål som nok bare nerder i lydighet tenker på men nå er jeg en nerd. Så da har jeg lov :-)
Joy og min sin stryke ligger i hverandre men som også er vår fiende da vi både bygger hverandre opp og ned. Buddy har hele veien vært på sia og ekstra hund som skulle bli utstillings og trav stjerna.
Jeg kommer tilbake til i et annet innlegg om hvorfor han har vært på besøk hos Mjøsa Hesteklnikk.
I dette innlegger er det bare "lydighetspreik"
Jeg har de siste dagene "testet" Buddy og prøvd å finne hans egenskaper. Testet vil si bare trent han og studert han i treningen. Jeg har ikke gjort annet enn å studere lek, konsentrasjon, vekslinger, motivasjon, pågangsmot, frekkhet, stahet, lærevilje og samarbeidsvilje.
Shit han har jo alt det.
Så over til tema hva trenger en god lydighetshund? Joy er en god lydighetshund men hun mangler også noen elimenter (hun er ikke dårlig men hun har noen svakheter som kanskje ikke gjør henne til NM hund) Så har Buddy det? Jeg vet ikke:-) Kan ikke Joy bli NM ? Jo det kan hund men vil hun? Aner ikke ? Faktum er at jeg kan ikke nok om tema men ser på det mentale forskjellen på Joy og Buddy og den er fasinerende.
De er rå gode på hver sin måte.
Joy er rå i presisjon og ønske om å prestere og forutsigbar og lett å vite hvordan hun vil reagere og handle og hun er rå på repetering av en øvelse og vilje til å lære gjennom repetisjon. En egenskap jeg elsker og som jeg nok glemmer å sette pris på av og til. Hun er følsom på meg og miljøet som jeg må prøve å bruke til å gjøre oss sterke i stede for å la det trekke oss ned. Vi skal bli NM i å være best til å gjøre hverandre gode uansett poengsum :-D Da skal vi føle oss som champion men er det det som er å være en god lydighetshund? Jeg vet ikke eller er det det som å være en god lydighetsteam? Hva gør en hund til en vinner?
Så over på Buddy den lillemannen med hamster dialekten og frekke råe pågangsmote som gir en lang marsj i om matmor og trener er sur så lenge leken snart kommer frem. (Hvis ikke så går han å finner på noe annet bøll. )Noen ganger lurer jeg på om han tenker at man skal leke seg igjennom livet og nyte det og shit happens om noen er sure de blir snart glade igjen virker det som han tenker. Han er så frekk og irriterende og jeg kan bli så sint at jeg ser rødt kort men da ser bare Buddy på meg med store øyene og spør snart ferdig å være sur ?? Jeg vil gjerne fortsette å trene og du er kjedelig når du er så sur kan du bli glad så vi kan fortsette??? (jeg setter det litt på spissen men føles sånn) Er det det som skal til for å bli en god lydighetshund og ikke bli påvirket og dratt ned av omgivelsene? og takle press og forventinger?
Buddy er ung og jeg er usikker på om jeg er på tur etter blå bær. Jeg må indrømme at jeg reflekterer veldig over hundenes ulikheter og hvilke stryke det gir oss som team og dem som spillere i et team både sammen med meg og når de gjør en øvelse som krever at de er selvstendige.
Jeg må inndrømme jeg syns den mentale biten i hunde trening er fascinerende men det har du kanskje allerde forstått om du har lest deg helt hit uten å skrolle vekk til nå da er du også kanskje bitt av samme basill.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du tok turen innom bloggen vår og skrev en kommentar :-)))