Min første hund var en hund uten bruksverdi sett i brukshund
øyne blant enkelte siden det var en svært forsiktig puddel, men ingen dårlig
hund. Bare ingen egnet brukshund og redningshund kandidat som tilfeldig havnet
hos meg. Den lærte meg ubeskrivelig mye den hunden «uten bruksverdi» og som
passet best som «sofa» hund. Det bør man ikke snakke så høyt om den følelsen at
en slik hund kan gi mye lærdom av ifht viktige brukshund egenskaper. Jeg
lærte mye om hva en brukshund trenger men jeg lærte noe mere nemlig om
hundeførers rolle i utdanningen av en hund. Hundefører spiller avgjørende rolle
som lærer, psykolog, terapeut, og kokk. I tillegg hvordan man forsterker en
hunds adferd gjennom lek og samspill med eier. Det var jaggu godt jeg omplasserte denne hunden for jeg begynte å lære mye av den.
Så «dukket det opp hjemme hos meg» en schæferhund endelig
riktig rase, sett med bruksøyne og fra riktig linjer. Endelig kunne denne hundeføreren
får lov å trene hund! Stakkars hundefører begikk litt feil i starten og måtte
ta noen vei valg. Mistet noen treningsvenner og fikk noen nye. Jeg opplevde
ulike hundetilnærminger og lærte meg å skille ut hvem jeg ønsket å høre på.
Noen hørte jeg på for å følge noen for å vite hva jeg ikke kunne tenke meg å
følge av råd.
Så jeg følte meg ganske forberedt på å få mange forskjellige råd, trodde jeg! Før jeg kjøpte
schæferhund fra brukslinjer nå også med «riktig» stamtavle. Jeg er glad jeg
ikke hva jeg bega meg ut på nemlig følelsen av å være i konstant borgerkrig av
meninger om hundetrening. For jeg vet ikke om jeg da ville tatt samme valg på nytt nemlig å
skaffet meg verdens herligste hund nemlig Sif. Jeg måtte i perioder søke eksil
i lokaleparker for å få lov til å trene i fred fra alle velmenende råd. Ja, nå
høres jeg litt sånn vanskelig ut. Det skal faktisk være gøy å trene hund og det er ikke gøy å konstant få høre at uansett hva man gjør trener man feil eller man hører på feil person. Da mister man gløden tilslutt og fokuset i hundetreningen nemlig at vi skal ha det gøy. Gøy me rammer vil jeg kalle det.
Jeg måtte dessverre søke litt dekning fra all overrøsende gode hensikter av råd for å beskytte oss. Nemlig for å
kunne stå for det jeg faktisk ber om fra hunden min nemlig tillit til å følge
og meg. Selvfølgelig er det mye å lære og man er aldri utlært som hundefører. Ingen hunder er like, men jeg trodde
virkelig at jeg ville møte noe av det samme med Sif som meg Joy, men nei Sif er en heit
bruksschæfer. Det tiltrekker seg meninger må jeg bare erfaringsmessig fortelle.
Det på godt og vondt må jeg fortelle. For all adferd fra min hund tolkes ut fra
min hundetrening (satt på spissen). Det vil si at all hunden negative adferd er blitt mine feil
gjennom min trening og mine valg av metoder. #denfølelsen.
Jeg må bare godta det om jeg vil eller ikke. Det nytter ikke å motargumentere. Jeg er ikke glad i å føle at jeg er i en konflikt så jeg må pent infinne meg i min ny verden. Jeg liker å høre hva folk tenker og liker å diskutere, men kjenner jeg nå liker også å trene hunden min. Jeg vil hvertfall like det, men er usikker på om jeg liker så mye diskusjon og ja jeg overdriver dette innlegget men ikke følelsene jeg har fått.
Greit nok er jeg som har trent henne, og med det følger det ros og ris. Jeg bare er litt undrene hvorfor må en hundefører med
bruksschæfer minnes på sine treningsvalg, hver gang en oppsøker et treningsområde?
Fordi jeg
har en hund med over gjennomsnitt stor motor ? Noe som gir automatisk munndiare på
hunde folk ? (i alle «hunde religioner» enten man kaster kjøttboller og venter på
svar eller man strømmer seg dit? ) Ja, begge deler er like ille men begge
verdensdeler i hunde verden krever sin rett til å uttale seg.
Så beklager hvis jeg oppleves litt vanskelig å gi råd til
jeg er bare litt sliten av råd. Jeg føler meg nemlig litt rådvill for jeg
rekker ikke bli trygg i min trening av Sif før noen velmenende råd slår
til igjen og slår sprekker i min ny murte grunnmur. Jeg har ikke alltid svar på hvorfor jeg vil trene slik eller slik og jeg klarer ikke alltid argumentere mot deg. Noen ganger må jeg bare si meg slått i argumenter, og ta det med meg i tenkeboksen min.
Jeg prøver å stole på meg selv og ta riktige
valg på veien mot målet vårt. Ja, vi skal konkurrere og ja vi skal tape men
jaggu skal vi også vinne en dag. Så uten alle gode råd kommer vi ingen vei men
beklager jeg er litt uforberedt på hva jeg kjøpte jeg innrømmer det. Jeg ante
ikke at det kom så mange råd med på kjøpet av en heit bruksschæfer som elsker
sine driftige sider.
Så vær litt tålmodig med meg jeg er fortsatt litt i sjokk
over hvor mange meninger som går an å ha om en og samme hund. Jeg burde kanskje
ikke være det, men jeg trodde jeg fikk mange råd ang Joy i sin tid, mulig jeg
glemmer fort men det er ikke få råd som kommer. Selvfølgelig er ikke rådene samstemte,
det hadde jo vært alt for behagelig. Så igjen beklager at jeg er litt avvisende
og ikke jublende for råd fra folk jeg ikke kjenner. La meg bli trygg på deg så
hører jeg gjerne etter når jeg har funnet igjen grunnmureren.
Ps: jeg er ikke usikker egentlig men jeg har ny hund og alt
er nytt. Utgangspunktet mitt er forandret og jeg trodde schæferhunder var mer
like. Jeg kunne ikke hatt en mer fantastisk Joy og fått en mer fantastisk Sif, men de er
ikke fra samme solsystem hvertfall.
Jeg fikk akkurat det jeg ville ha og sitter
her litt forvirret å prøver allikevel å finne ut hva det var igjen jeg ville
ha. For det følger ikke med bruksanvisning, man må faktisk prøve seg litt frem
sammen vi to, hund og fører.