torsdag 24. oktober 2013
lørdag 19. oktober 2013
søndag 13. oktober 2013
Hva trenger en god lydighetshund?
Dette spørsmålet er noe jeg tenker mye på og som opptar meg og spesielt har jeg tenkt på det de siste dagene.
Jeg ser på mine to hunder som begge er flinke men som også har siden sterke og svake sider med tanke på konkurranselydighet. Jeg har dette året jobbet mye med å finne min og Joy sine styrker og ressurser som lag i en konkurranse noe som har gjort at jeg har blitt mer bevist på dette tema.
Det er et spørsmål som nok bare nerder i lydighet tenker på men nå er jeg en nerd. Så da har jeg lov :-)
Joy og min sin stryke ligger i hverandre men som også er vår fiende da vi både bygger hverandre opp og ned. Buddy har hele veien vært på sia og ekstra hund som skulle bli utstillings og trav stjerna.
Jeg kommer tilbake til i et annet innlegg om hvorfor han har vært på besøk hos Mjøsa Hesteklnikk.
I dette innlegger er det bare "lydighetspreik"
Jeg har de siste dagene "testet" Buddy og prøvd å finne hans egenskaper. Testet vil si bare trent han og studert han i treningen. Jeg har ikke gjort annet enn å studere lek, konsentrasjon, vekslinger, motivasjon, pågangsmot, frekkhet, stahet, lærevilje og samarbeidsvilje.
Shit han har jo alt det.
Så over til tema hva trenger en god lydighetshund? Joy er en god lydighetshund men hun mangler også noen elimenter (hun er ikke dårlig men hun har noen svakheter som kanskje ikke gjør henne til NM hund) Så har Buddy det? Jeg vet ikke:-) Kan ikke Joy bli NM ? Jo det kan hund men vil hun? Aner ikke ? Faktum er at jeg kan ikke nok om tema men ser på det mentale forskjellen på Joy og Buddy og den er fasinerende.
De er rå gode på hver sin måte.
Joy er rå i presisjon og ønske om å prestere og forutsigbar og lett å vite hvordan hun vil reagere og handle og hun er rå på repetering av en øvelse og vilje til å lære gjennom repetisjon. En egenskap jeg elsker og som jeg nok glemmer å sette pris på av og til. Hun er følsom på meg og miljøet som jeg må prøve å bruke til å gjøre oss sterke i stede for å la det trekke oss ned. Vi skal bli NM i å være best til å gjøre hverandre gode uansett poengsum :-D Da skal vi føle oss som champion men er det det som er å være en god lydighetshund? Jeg vet ikke eller er det det som å være en god lydighetsteam? Hva gør en hund til en vinner?
Så over på Buddy den lillemannen med hamster dialekten og frekke råe pågangsmote som gir en lang marsj i om matmor og trener er sur så lenge leken snart kommer frem. (Hvis ikke så går han å finner på noe annet bøll. )Noen ganger lurer jeg på om han tenker at man skal leke seg igjennom livet og nyte det og shit happens om noen er sure de blir snart glade igjen virker det som han tenker. Han er så frekk og irriterende og jeg kan bli så sint at jeg ser rødt kort men da ser bare Buddy på meg med store øyene og spør snart ferdig å være sur ?? Jeg vil gjerne fortsette å trene og du er kjedelig når du er så sur kan du bli glad så vi kan fortsette??? (jeg setter det litt på spissen men føles sånn) Er det det som skal til for å bli en god lydighetshund og ikke bli påvirket og dratt ned av omgivelsene? og takle press og forventinger?
Buddy er ung og jeg er usikker på om jeg er på tur etter blå bær. Jeg må indrømme at jeg reflekterer veldig over hundenes ulikheter og hvilke stryke det gir oss som team og dem som spillere i et team både sammen med meg og når de gjør en øvelse som krever at de er selvstendige.
Jeg må inndrømme jeg syns den mentale biten i hunde trening er fascinerende men det har du kanskje allerde forstått om du har lest deg helt hit uten å skrolle vekk til nå da er du også kanskje bitt av samme basill.
Jeg ser på mine to hunder som begge er flinke men som også har siden sterke og svake sider med tanke på konkurranselydighet. Jeg har dette året jobbet mye med å finne min og Joy sine styrker og ressurser som lag i en konkurranse noe som har gjort at jeg har blitt mer bevist på dette tema.
Det er et spørsmål som nok bare nerder i lydighet tenker på men nå er jeg en nerd. Så da har jeg lov :-)
Joy og min sin stryke ligger i hverandre men som også er vår fiende da vi både bygger hverandre opp og ned. Buddy har hele veien vært på sia og ekstra hund som skulle bli utstillings og trav stjerna.
Jeg kommer tilbake til i et annet innlegg om hvorfor han har vært på besøk hos Mjøsa Hesteklnikk.
I dette innlegger er det bare "lydighetspreik"
Jeg har de siste dagene "testet" Buddy og prøvd å finne hans egenskaper. Testet vil si bare trent han og studert han i treningen. Jeg har ikke gjort annet enn å studere lek, konsentrasjon, vekslinger, motivasjon, pågangsmot, frekkhet, stahet, lærevilje og samarbeidsvilje.
Shit han har jo alt det.
Så over til tema hva trenger en god lydighetshund? Joy er en god lydighetshund men hun mangler også noen elimenter (hun er ikke dårlig men hun har noen svakheter som kanskje ikke gjør henne til NM hund) Så har Buddy det? Jeg vet ikke:-) Kan ikke Joy bli NM ? Jo det kan hund men vil hun? Aner ikke ? Faktum er at jeg kan ikke nok om tema men ser på det mentale forskjellen på Joy og Buddy og den er fasinerende.
De er rå gode på hver sin måte.
Joy er rå i presisjon og ønske om å prestere og forutsigbar og lett å vite hvordan hun vil reagere og handle og hun er rå på repetering av en øvelse og vilje til å lære gjennom repetisjon. En egenskap jeg elsker og som jeg nok glemmer å sette pris på av og til. Hun er følsom på meg og miljøet som jeg må prøve å bruke til å gjøre oss sterke i stede for å la det trekke oss ned. Vi skal bli NM i å være best til å gjøre hverandre gode uansett poengsum :-D Da skal vi føle oss som champion men er det det som er å være en god lydighetshund? Jeg vet ikke eller er det det som å være en god lydighetsteam? Hva gør en hund til en vinner?
Så over på Buddy den lillemannen med hamster dialekten og frekke råe pågangsmote som gir en lang marsj i om matmor og trener er sur så lenge leken snart kommer frem. (Hvis ikke så går han å finner på noe annet bøll. )Noen ganger lurer jeg på om han tenker at man skal leke seg igjennom livet og nyte det og shit happens om noen er sure de blir snart glade igjen virker det som han tenker. Han er så frekk og irriterende og jeg kan bli så sint at jeg ser rødt kort men da ser bare Buddy på meg med store øyene og spør snart ferdig å være sur ?? Jeg vil gjerne fortsette å trene og du er kjedelig når du er så sur kan du bli glad så vi kan fortsette??? (jeg setter det litt på spissen men føles sånn) Er det det som skal til for å bli en god lydighetshund og ikke bli påvirket og dratt ned av omgivelsene? og takle press og forventinger?
Buddy er ung og jeg er usikker på om jeg er på tur etter blå bær. Jeg må indrømme at jeg reflekterer veldig over hundenes ulikheter og hvilke stryke det gir oss som team og dem som spillere i et team både sammen med meg og når de gjør en øvelse som krever at de er selvstendige.
Jeg må inndrømme jeg syns den mentale biten i hunde trening er fascinerende men det har du kanskje allerde forstått om du har lest deg helt hit uten å skrolle vekk til nå da er du også kanskje bitt av samme basill.
Buddy bilder (litt ymse bilder bare)
tirsdag 8. oktober 2013
onsdag 18. september 2013
Sarah fortsatt savnet og ingen tegn til henne
Sarah er fortsatt savnet og jeg venter fortsatt på henne hver kveld. Samtidig har jeg innsett at jeg ikke ønsker å bli hun gale kattedamen og derfor bestemt meg for å planlegge en ny katt.
Jeg har lenge tenkt mye på hva jeg ønsker meg og bestemt meg for en rasekatt. Det er nok flere som syns det er rart vet jeg men det får nå dere som syns det er rart får lov til å synes. Uansett så er litt av årsaken at jeg ønsker en bestemt type katt og ønsker ikke å ta til meg en katt bare fordi det er synd på den. Jeg har en liten leilighet og trenger en katt som syns det er helt ok å bo i et lite hjem med masse kjærlighet fra meg og de to andre hundene. Derfor ønsker jeg dialog med en oppdretter og mulighet for hjelp. Jeg vet at jeg sikkert hadde funnet en billig katt på dyrebeskyttelsen. Mange flotte mennesker som jobber der men det føles ikke rett denne gangen. Sarah var/er en finn.no katt og hun er perfekt men sånn flaks har man ikke alltid. Pluss omstendighetene er helt anderledes nå og plassen mindre.
Jeg ønsker ikke omplassere en katt fordi den ikke fant seg til rette og det er omtrent umulig å omplassere en gratis katt. Jeg sleit veldig da Sarah desverre kom med kattunger på tross av at jeg hadde brukt all min tid på kattungene slik at de ble god sosialisert med barn, hund og mennesker.
Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ønsket en katt som ligner på min barndoms katt Fiva og Sarah og Tiger (katten min som bor hos far). Pluss jeg ville se om det fantes en katt som kunne være mer allergi vennlig pga alle rundt meg med allergi. Jeg tenker det er ikke sikkert de tåler den nye katten selvom den er allergi vennlig men det kan ikke skade å tenke på det faktum. Så plutselig kom jeg over sibirkatten og kjente alt klaffet. Jeg skrev en epost til en oppdretter og ønsker mer informasjon.
Jeg ventet spent på svar om katten og regnet ikke med katten ville passe så for meg mye pelsstell. Wips like etterpå eller hvertfall raskt kom svar på eposten min og alt så ut til å passe. Så da var det ikke mye å tenke på men bare glede seg. Det blir ikke ny katt nå pga økonomiske årsaker og at jeg trenger å summe meg litt, men det blir ny pus. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å vente fire år til jeg var /er ferdig med masteroppgaven men kjenner savnet etter pus er stort og før jeg blir gal av lengsel så blir å vente et år eller to. Da har jeg spart penger og fått summet meg så jeg klar for ny pus og gått mere tid så jeg vet om Sarah dukker opp( da blir det to puser sannsynligvis) Jeg får se uansett så har jeg en plan for å ikke ende opp som gal kattedame som venter hver kveld på sin pus som aldri kommer og som stadig er ute å leter i nabolaget. Veldig glad Sarah heter Sarah og ikke et pinlig navn for blitt en del rop etter henne.
Jeg har lenge tenkt mye på hva jeg ønsker meg og bestemt meg for en rasekatt. Det er nok flere som syns det er rart vet jeg men det får nå dere som syns det er rart får lov til å synes. Uansett så er litt av årsaken at jeg ønsker en bestemt type katt og ønsker ikke å ta til meg en katt bare fordi det er synd på den. Jeg har en liten leilighet og trenger en katt som syns det er helt ok å bo i et lite hjem med masse kjærlighet fra meg og de to andre hundene. Derfor ønsker jeg dialog med en oppdretter og mulighet for hjelp. Jeg vet at jeg sikkert hadde funnet en billig katt på dyrebeskyttelsen. Mange flotte mennesker som jobber der men det føles ikke rett denne gangen. Sarah var/er en finn.no katt og hun er perfekt men sånn flaks har man ikke alltid. Pluss omstendighetene er helt anderledes nå og plassen mindre.
Jeg ønsker ikke omplassere en katt fordi den ikke fant seg til rette og det er omtrent umulig å omplassere en gratis katt. Jeg sleit veldig da Sarah desverre kom med kattunger på tross av at jeg hadde brukt all min tid på kattungene slik at de ble god sosialisert med barn, hund og mennesker.
Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ønsket en katt som ligner på min barndoms katt Fiva og Sarah og Tiger (katten min som bor hos far). Pluss jeg ville se om det fantes en katt som kunne være mer allergi vennlig pga alle rundt meg med allergi. Jeg tenker det er ikke sikkert de tåler den nye katten selvom den er allergi vennlig men det kan ikke skade å tenke på det faktum. Så plutselig kom jeg over sibirkatten og kjente alt klaffet. Jeg skrev en epost til en oppdretter og ønsker mer informasjon.
Jeg ventet spent på svar om katten og regnet ikke med katten ville passe så for meg mye pelsstell. Wips like etterpå eller hvertfall raskt kom svar på eposten min og alt så ut til å passe. Så da var det ikke mye å tenke på men bare glede seg. Det blir ikke ny katt nå pga økonomiske årsaker og at jeg trenger å summe meg litt, men det blir ny pus. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å vente fire år til jeg var /er ferdig med masteroppgaven men kjenner savnet etter pus er stort og før jeg blir gal av lengsel så blir å vente et år eller to. Da har jeg spart penger og fått summet meg så jeg klar for ny pus og gått mere tid så jeg vet om Sarah dukker opp( da blir det to puser sannsynligvis) Jeg får se uansett så har jeg en plan for å ikke ende opp som gal kattedame som venter hver kveld på sin pus som aldri kommer og som stadig er ute å leter i nabolaget. Veldig glad Sarah heter Sarah og ikke et pinlig navn for blitt en del rop etter henne.
Abonner på:
Innlegg (Atom)