Sarah er fortsatt savnet og jeg venter fortsatt på henne hver kveld. Samtidig har jeg innsett at jeg ikke ønsker å bli hun gale kattedamen og derfor bestemt meg for å planlegge en ny katt.
Jeg har lenge tenkt mye på hva jeg ønsker meg og bestemt meg for en rasekatt. Det er nok flere som syns det er rart vet jeg men det får nå dere som syns det er rart får lov til å synes. Uansett så er litt av årsaken at jeg ønsker en bestemt type katt og ønsker ikke å ta til meg en katt bare fordi det er synd på den. Jeg har en liten leilighet og trenger en katt som syns det er helt ok å bo i et lite hjem med masse kjærlighet fra meg og de to andre hundene. Derfor ønsker jeg dialog med en oppdretter og mulighet for hjelp. Jeg vet at jeg sikkert hadde funnet en billig katt på dyrebeskyttelsen. Mange flotte mennesker som jobber der men det føles ikke rett denne gangen. Sarah var/er en finn.no katt og hun er perfekt men sånn flaks har man ikke alltid. Pluss omstendighetene er helt anderledes nå og plassen mindre.
Jeg ønsker ikke omplassere en katt fordi den ikke fant seg til rette og det er omtrent umulig å omplassere en gratis katt. Jeg sleit veldig da Sarah desverre kom med kattunger på tross av at jeg hadde brukt all min tid på kattungene slik at de ble god sosialisert med barn, hund og mennesker.
Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ønsket en katt som ligner på min barndoms katt Fiva og Sarah og Tiger (katten min som bor hos far). Pluss jeg ville se om det fantes en katt som kunne være mer allergi vennlig pga alle rundt meg med allergi. Jeg tenker det er ikke sikkert de tåler den nye katten selvom den er allergi vennlig men det kan ikke skade å tenke på det faktum. Så plutselig kom jeg over sibirkatten og kjente alt klaffet. Jeg skrev en epost til en oppdretter og ønsker mer informasjon.
Jeg ventet spent på svar om katten og regnet ikke med katten ville passe så for meg mye pelsstell. Wips like etterpå eller hvertfall raskt kom svar på eposten min og alt så ut til å passe. Så da var det ikke mye å tenke på men bare glede seg. Det blir ikke ny katt nå pga økonomiske årsaker og at jeg trenger å summe meg litt, men det blir ny pus. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å vente fire år til jeg var /er ferdig med masteroppgaven men kjenner savnet etter pus er stort og før jeg blir gal av lengsel så blir å vente et år eller to. Da har jeg spart penger og fått summet meg så jeg klar for ny pus og gått mere tid så jeg vet om Sarah dukker opp( da blir det to puser sannsynligvis) Jeg får se uansett så har jeg en plan for å ikke ende opp som gal kattedame som venter hver kveld på sin pus som aldri kommer og som stadig er ute å leter i nabolaget. Veldig glad Sarah heter Sarah og ikke et pinlig navn for blitt en del rop etter henne.
Jeg har lenge tenkt mye på hva jeg ønsker meg og bestemt meg for en rasekatt. Det er nok flere som syns det er rart vet jeg men det får nå dere som syns det er rart får lov til å synes. Uansett så er litt av årsaken at jeg ønsker en bestemt type katt og ønsker ikke å ta til meg en katt bare fordi det er synd på den. Jeg har en liten leilighet og trenger en katt som syns det er helt ok å bo i et lite hjem med masse kjærlighet fra meg og de to andre hundene. Derfor ønsker jeg dialog med en oppdretter og mulighet for hjelp. Jeg vet at jeg sikkert hadde funnet en billig katt på dyrebeskyttelsen. Mange flotte mennesker som jobber der men det føles ikke rett denne gangen. Sarah var/er en finn.no katt og hun er perfekt men sånn flaks har man ikke alltid. Pluss omstendighetene er helt anderledes nå og plassen mindre.
Jeg ønsker ikke omplassere en katt fordi den ikke fant seg til rette og det er omtrent umulig å omplassere en gratis katt. Jeg sleit veldig da Sarah desverre kom med kattunger på tross av at jeg hadde brukt all min tid på kattungene slik at de ble god sosialisert med barn, hund og mennesker.
Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ønsket en katt som ligner på min barndoms katt Fiva og Sarah og Tiger (katten min som bor hos far). Pluss jeg ville se om det fantes en katt som kunne være mer allergi vennlig pga alle rundt meg med allergi. Jeg tenker det er ikke sikkert de tåler den nye katten selvom den er allergi vennlig men det kan ikke skade å tenke på det faktum. Så plutselig kom jeg over sibirkatten og kjente alt klaffet. Jeg skrev en epost til en oppdretter og ønsker mer informasjon.
Jeg ventet spent på svar om katten og regnet ikke med katten ville passe så for meg mye pelsstell. Wips like etterpå eller hvertfall raskt kom svar på eposten min og alt så ut til å passe. Så da var det ikke mye å tenke på men bare glede seg. Det blir ikke ny katt nå pga økonomiske årsaker og at jeg trenger å summe meg litt, men det blir ny pus. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å vente fire år til jeg var /er ferdig med masteroppgaven men kjenner savnet etter pus er stort og før jeg blir gal av lengsel så blir å vente et år eller to. Da har jeg spart penger og fått summet meg så jeg klar for ny pus og gått mere tid så jeg vet om Sarah dukker opp( da blir det to puser sannsynligvis) Jeg får se uansett så har jeg en plan for å ikke ende opp som gal kattedame som venter hver kveld på sin pus som aldri kommer og som stadig er ute å leter i nabolaget. Veldig glad Sarah heter Sarah og ikke et pinlig navn for blitt en del rop etter henne.
